Vi har stor forståelse for statsrådens uttalelse om at det kanskje blir bygd for mange store statusbygg på kulturområdet. Vi deler denne bekymringen, men disse få store prosjektene med stor statlig medvirking er noe helt annet enn de øvings-, møte- og framføringsstendene vi etterspør.

Hovedutfordringene for videre arbeid sett fra vårt ståsted knytter seg til:
• Vi har i dag dårlig oversikt over kulturarenaer. Det trengs en helhetlig, nasjonal tilnærming til kartlegging, brukerbehov, sikkerhet, rehabilitering, ombygging og nybygg
• Tilgangen på hensiktsmessige lokaler som ikke koster for mye å bruke, er trolig den største hindringen for en fortsatt utvikling av det lokale kulturlivet
• Det må etterstrebes et større likeverd mellom tilskudd til lokale kulturarenaer og tilskudd til idrettsarenaer

Lokaler til kultur
Kulturarenaer utgjør en viktig del av infrastrukturen for kulturlivet, skjelettet som kulturlivet henges på og bygges rundt. Sentrale interesseorganisasjoner som Norsk musikkråd, Norsk teaterråd, Norsk kulturforum og andre har de siste årene påpekt et stadig større etterslep for moderne kulturlokaler for aktivitet og formidling. Vi savner i denne sammenheng en helhetlig nasjonal tilnærming til kartlegging, brukerbehov, rehabilitering, ombygging og nybygg.

Den lokale kulturvirksomheten i Norge, for både barn, unge, amatører og profesjonelle, blir etter vår vurdering i dag sterkt hemmet av mangelen på hensiktsmessige lokaler. Vi tror at bredden og kvaliteten i kulturlivet vil øke hvis arenasituasjonen bedres. Det er et stort udekket behov for mange typer lokaler for hele bredden av kulturlivets ulike aktiviteter. Det er snakk om både nybygg og større rehabiliteringsprosjekter med øvingslokaler, møteplasser og formidlingsarenaer. Tilgangen på hensiktsmessige lokaler som ikke koster for mye å bruke, er trolig den største hindring for en fortsatt utvikling av det lokale kulturlivet.

Det er i denne sammenheng også naturlig å se på muligheten for å tilrettelegge for kulturarenaer i nye kommunale og fylkeskommunale skolebygg. Det bør være like høy kvalitet i rommene som brukes til kulturopplæring og kulturformidling som i andre spesialrom. Dette vil bety et løft for det lokale kulturlivet, men også for mottak av den kulturelle skolesekkens ulike tilbud.

Det er etter vår vurdering behov for et nasjonalt løft for en bedre infrastruktur. Vi trenger en nasjonal helhetstenkning og noen felles overordnede retningslinjer som sikrer kvalitet og tilgang nå og i framtiden. Midlene er desentralisert til fylkeskommunene fra 2010, men vil dessverre ikke være fullt desentralisert før pågående byggeprosjekter som har fått statlig tilsagn om midler er ferdig.

Fylkeskommunene har i dag god kompetanse på idrettsarenaer. For å sikre helhetlig og god lokal og regional tilrettelegging der fylkeskommunene får utøve sitt regionalpolitiske ansvar, må fylkeskommunene gis mulighet for å bygge opp tilsvarende kompetanse for kulturarenaer. Det bør foretas kartlegging av kulturarenaer på landsbasis, og etableres sammenlignbare standarder og oversikter for å sikre landsomfattende og likeverdig tilgang til gode kulturlokaler over hele landet. (Jfr kulturlovens intensjoner).

Vi har de siste årene sett et økende gap mellom statstilskudd/spillemidler til idrettsanlegg på den ene siden og tilskudd til lokale og regionale kulturarenaer på den andre. Dette på tross av intensjonene i kulturløftet 1 og politiske føringer mht større likhet mellom tilskudd til idrettsarenaer og kulturarenaer. Skjevheten mht tilskudd pr. anlegg, og samlet tilskudd på landsbasis, er som oversikten under viser, nå større enn noen sinne.

Tilskudd i 1990 Tilskudd i 2010
Kultur: 51,5 millioner 49,7 millioner
Idrett: 201,6 millioner 676,6 millioner

Nasjonalt forum for kulturarenaer har gjennom mange år påpekt behovet for å tilstrebe en likeverdighet mellom idrett og kultur på dette området. Vi har også påpekt behovet for mer forutsigbare tilskuddsordninger i tråd med kulturlovens intensjoner om forutsigbare rammevilkår for kulturlivets tilbud og aktiviteter.

Kommunene bidrar, men statlige tilskudd virker sterkt motiverende. Østlandsforsknings rapport ”I hus med kulturen” viser at spillemidler til idrettsanlegg virker styrende på kommunenes prioriteringer, der idrettsanlegg i dag svært ofte går foran kulturbygg. Fylkeskommunene bør økonomisk settes i stand til å ivareta både kultur og idrett på en mer likeverdig måte.

Tilgang og bruk
Det er viktig at kulturarenaer blir reelt tilgjengelige, både fysisk og økonomisk, for hele kulturlivet over hele landet. Vi ser dessverre et økende antall eksempler på det motsatte. Det er nødvendig å sikre at lokalene blir så rimelige å bruke at de virkelig blir det kommunen ønsker, en kulturarena BÅDE for kulturlivet lokalt, være seg profesjonelle eller amatører, og for tilreisende turneer og oppsetninger.

På den andre siden finner vi et stort antall lite egnede lokaler som brukes til kultur. Her er det stort behov for å kartlegge hva som brukes og hva som kan gjøres for å bidra til at de lokalene som brukes egner seg for denne bruken. Erfaringer viser at ombygging og rehabilitering av disse lokalene ofte er et svært billig og effektivt bidrag til god infrastruktur nettopp for det lokale kulturlivet. Det er derfor viktig at det i diskusjonen om egnede lokaler til kultur ikke bare fokuseres på kulturhus, men også på samfunnshus og ulike forsamlingshus som i dag utgjør hovedtyngden av kommunenes kulturarenaer, noe også Rapporten ”Kommunal kultursektor i endring” viser.

De gode opplevelsene
På en kulturarena for framføring bør publikum kunne se og høre godt, og salen må kunne mørklegges slik at teaterlys fungerer. Dette høres helt banalt ut, men selv i dagens nybygg opplever vi altfor ofte at disse grunnleggende forutsetningene ikke er ivaretatt. Det handler som oftest om manglende kunnskap om kultur og kulturaktivitet, i betydningen hva som skal til for at utøvere skal kunne gjennomføre sine aktiviteter og publikum skal få de gode opplevelsene.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på både for liten scene med en enda mindre sceneåpning, lav takhøyde som gjør det vanskelig å bruke scenelys, store vinduer uten mulighet for blending, akustiske forhold som ikke egner seg for verken akustisk eller forsterket lyd og støy fra tilstøtende rom.

Noen glimt fra kulturlivets hverdag:
• Noen steder i landet kan ungdommen boltre seg i splitter nye lokaler, mens andre steder risikerer de å falle gjennom scenegulvet eller få lysriggen i hodet.
• Musikkaktiviteter for barn, ungdom og voksne sliter altfor ofte med dårlige lokaler med dårlig akustikk for både øving og framføring. For korps blir det ofte for mye lyd, for kor ofte for lite, for andre nesten helt ubrukelig.
• Det brukes enkelte steder mer tid og krefter på å frakte utstyr ut og inn av gymsaler, flerbrukshaller og klasserom enn til egen kulturutøvelse. Når vi vet at alt frivillig kulturarbeid baserer seg på lyst og engasjement, er dette en uholdbar situasjon.
• Dansegrupper over hele landet må ofte danse på harde gulv, noen så dårlige at brukerne tar fysisk skade av det.

Avslutning
Det er behov for et samordnet løft for lokale kulturarenaer til lokal aktivitet, være seg til innøving, utøving eller formidling, for profesjonelle og amatører. Satsingen på kulturarenaer må komme opp på samme nivå som idrettsarenaer. For å få til dette trengs en helhetlig, nasjonal tilnærming til kartlegging, brukerbehov, sikkerhet, rehabilitering, ombygging og nybygg.

Vi står gjerne til disposisjon for departementet.

På vegne av
Norsk musikkråd
Norsk teaterråd
Norsk kulturforum

Generalsekretær Norsk kulturforum
Kontakter for ev. ytterlig informasjon:
Åse Vigdis Festervoll noku[AT]noku.no eller
Christin Sund generalsekretar[AT]teater.no

Bildet: lokalt kulturbygg (foto: Norsk teaterråd/Trine Smestad)

[tilbake]